Endelig på sykkelsetet

Etappe 1:

Ettersom jeg hadde fått uansvarli mange likes uten å ha syklet en meter måtte jeg leie meg en sykkel for å komme i gang. Jeg fikk selskap av et britisk søskenpar hvor yngstebror som 19-åring hadde syklet England – Australia! Storesøsteren kunne leende gjenfortelle «Imagine what our parents said. We thought we would never see him again when he cycled onboard that ferry».

Heldigvis så de ham igjen og heldigvis påtok han seg jobben med å taue feltet i de sterke vindene på Afrikas sydspiss. For å komme oss til Kapp det Gode Håp og start måtte vi sykle ut dit fra en liten ferieby kalt Simon´sTown. Og etter bare 23km kom turens første ødelagte kjede (heldigvis ikke på min sykkel)og vi måtte tilkalle assistanse. I ventetiden fikk vi sett bavianer og struts, uten at det ga mening hvorfor slike dyr skulle befinne seg ute i det forblåste landskapet.

Satser på første og siste
Bavianer er visstnok veldig aggressive og måtte holdes i sjakk av vakter med paintballgevær og sprettert…

Etter behørig fotografering både på Cape Point og Kapp det Gode Håp, syklet vi fra Afrikas sørligste punkt tilbake til Simon´s Town og turens første 25km var unnagjort.

For å komme oss tilbake fra Simon´s Town til Cape Town gikk vi for toget. Som har et rykte for å ha mye kriminalitet. Ettersom yngstebror tross alt hadde ansenitet pga sykkeltur til Australia, turte jeg ikke protestere på at vi tok toget. Det snirklet seg av gårde og plukket opp flere tvilsomme typer som stirret ganske godt på de solbrente syklistene. Plutselig stoppet toget og noen ropte «everybody out!» så da gikk vi ut uten ane hvor vi var. Vi forstod lite da flere av medpassasjerene våre la på sprang, men forstod mer da vi så noen slitne minibusser utenfor stasjonen, Her var det om å gjøre å sikre seg plass på den uoffisielle buss-for-tog transporten.

En jernbaneansatt kunne dog trøste oss med at et nytt tog allerede var på vei. Når det kom? Nei, det kunne hun ikke si. Om det ville ta 1 minutt eller 1 time? Da fikk jeg bare et blikk som tilsa at jeg hadde stilt verdens dummeste spørsmål. TIA.

Det hadde begynt å mørkne og ting føltes ikke mer trygt. Så da jeg tilbudte meg å betale for en Uber, var det et ganske unisont svar om at vi kunne spleise.

Hostelet (og de fleste bygninger i Cape Town) er omringet av et høyt gjerde med port, for så å ha nok ett gitter/port på døren. Da vi hadde kommet innenfor gjerdet var det ei som stod der å grein. Rett før vi kom hadde hun blitt ranet utenfor gjerdet.

Kapp det Gode Håp

Etappe 2:

Det var lite fristende med en ny togtur, men jeg måtte til Simon´s Town for å kunne sykle helt inn til Cape Town. Dermed ble det å laste ny Ubertur, denne gang med sykkel. Fra start av var det medvind og sykkelen var upåklagelig, nå er det bare rytteren som må sjerpe seg. Jeg hadde valgt ruten ut i fra hvor jeg trodde det var minst trafikk, men ikke undersøkt så mye utover det. Etter 20km kom jeg til Chapmans peak drive som viste seg å være en av de største turistattraksjonen i Sør-Afrika. Veien gikk flere kilometer med fjellveg på høyre side og beint ned flere hunder meter til havet på andre side. Intet annet enn spektakulært.

Fremme i Cape Town ble etappen feiret med noen lokale bekjentskaper som lovet at det bare var en «chill beer», en chill beer eksisterer ikke i Cape Town og det ble ikke syklet dagen etterpå…

Kart over Afrika: Cape Town nede til venstre. Har syklet ca tykkelsen på en lillefinger. Kartet fortsetter på baksiden

Støtt Redd Barna

Om du vil se ruten

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: